Dette er mobbing og trakassering 

Å bli plaget av andre rokker ved den rettigheten barn har til å ha det bra, sier opplæringslovens paragraf 9a. Det er barnets subjektive opplevelse av å ikke ha det bra som er avgjørende for om barnet har det bra. Velger barnet å omtale dette som mobbing, så er det mobbing. Plagingen barn utsettes for trenger ikke å ha skjedd systematisk over lengre tid. 

Dersom barnet ikke har det bra i barnehagen eller på skolen, har han eller hun rett til hjelp fra de voksne. Barn og unge kan oppleve mobbing og trakassering i barnehagen, i skolen og på fritidsarenaen. Mobbing kan også skje på skoleveien, på internett og i sosiale medier.

Hvor plagingen skjer er ikke avgjørende for å få hjelp på skolen. Utdanningsdiraktoratet definerer det som at "det at barnet ikke har det bra på skolen er avgjørende". 

Det er vanlig å ta utgangspunkt i disse momentene for å illustrere hva som kan utgjøre mobbing for det enkelte barn: 

• å bli baksnakket
• å få spredt et rykte om seg
• å bli holdt utenfor
• å bli presset eller truet til å gjøre ting for andre som en ikke vil
• å bli kalt noe stygt eller få en stygg kommentar for eksempel om utseende, klær, tro, eller dialekt
• å bli slått, dyttet eller pirket på
• å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt
• å ikke få være med i grupper på sosiale medier
• å aldri få kommentarer eller likes på bilder eller andre ting
• å få sårende eller stygge meldinger, bilder og videoer
• at noen sprer bilder eller video av noen som er nakne

Til ettertanke

• Har barnet ditt endret væremåte den siste tiden? 
• Kan du forklare endringen i måte å være på? 
• Har du lagt merke til noe ved barnet ditt som du er bekymret over? 
• Skjer det ofte at barnet ikke vil i barnehagen eller gå på skolen? 
• Snakker barnet annerledes om barnehagen eller skolen enn før? 
• Har barnet på noen måte gitt uttrykk for eller vist tegn på at det ikke har det bra?