03

Rollen som forelder

Foreldre i motbakke

Det er ikke mulig å gardere seg mot motgang selv om man er forelder. Derfor er det viktig å se på hvordan egne belastninger kan påvirke rollen som forelder, og hvordan det igjen kan få konsekvenser for barn. 

Å ikke ha det bra

De fleste av oss har en erfaring med å ikke ha taklet barna våre på en god måte. Det kan være at man har blitt sint over noe man vanligvis ikke pleier å bli sint over. De kan for eksempel ikke ha ryddet etter seg, eller vi opplever det som mas når barna spør om noe gjentatte ganger.  

Vanligvis ville vi ikke blitt sinte, og vanligvis ville vi ikke opplevd spørsmålene som mas. Vår terskel for hva vi tåler er lavere enn hva den vanligvis er.   

De gangene vi ikke har det bra, er syke eller på annen måte står i noe som er vanskelig, er det ganske vanlig at det påvirker måten vi er på overfor barna våre. En kan si at et problem som i utgangspunktet den voksne strir med også påvirker barna.

Ulike grunner til å ikke ha det bra

Hva som kan være en belastning eller et problem vil variere fra forelder til forelder. Det kan være belastende å miste jobben, at en misbruker alkohol, har en skade, har tapt mye penger på spill eller at en soner med fotlenke. Hele familien, barn iberegnet, vil også oppleve belastninger som følge av situasjonen. Kanskje det er en ny situasjon som ikke har vart så lenge? Kanskje er det en situasjon som har vart lenge?

Barn forstår mer enn det som blir sagt

Det er ikke uvanlig at barn merker eller føler endringer i familien uten at det blir sagt noe om det. De kan merke at stemningen er annerledes. Barn tilpasser seg ofte slike endringer. Derfor kan det se ut til at de ikke merker noe.

Barn er ofte «flinke» til å ikke spørre eller mase på oss foreldre når vi har nok med oss selv. I stedet for å etterspørre middag går de kanskje og ordner noe selv. Det kan være at de har erfart at det å spørre gjør stemningen ytterligere vanskelig. 

Barnets perspektiv 

Barn ser hvordan vi er, og de erfarer måten vi reagerer på. De oppleve at vi er annerledes enn det vi vanligvis er, eller at vi reagerer ulikt på de samme tingene. De vet ikke alltid at grunnen til at vi ligger så mye på sofaen eller ikke orker at de kravler rundt oss, eller blir sinte når de spør oss om noe gjentatte ganger, handler om den voksne og ikke barna.

Når barn opplever at forelderen blir sint, vil de tenke at de har gjort noe feil og kanskje tenke at det er deres skyld at den voksne ikke har det bra. Mamma/pappa gråter jo? Det kan jo tenkes at de har en erfaring med at vi noen ganger blir sinte når de har gjort noe galt? 

Å beskytte barn 

Den beste måten å beskytte barn på, er å snakke med dem om det som har skjedd. Barn trenger ikke å få forklart alt, men de trenger å få en forklaring på det de har sett og det de har opplevd. Det vil kunne hjelpe dem til å forstå at det ikke er deres skyld. Det hjelper et barn å få høre at det ikke er skyld i at du er lei deg eller at du lett blir sint for tiden, men at det handler om deg. 

Involvere barnehage og skole 

Det kan også være lurt å involvere barnehagen og skolen. Det er ikke uvanlig at barn som opplever problemer hjemme også kan forandre seg i barnehagen eller på skolen.

De kan endre seg i måten de er på i lek og sammen med andre, være mer lei seg, ikke klare å følge med på det som blir forklart eller være mer utagerende eller stille og innesluttet enn vanlig.

Dersom barnehagen eller skolen får noe å vite om at det skjer mye hjemme for tiden, vil de kunne støtte og hjelpe barnet ditt på en bedre måte enn om de ikke vet noe. Barnehagen eller skolen trenger ikke å vite alt.  

Hjelp og støtte 

Dersom man får behandling eller oppfølging av helsetjenesten eller kriminalomsorgen, vil de også kunne bistå deg i prosessen med å finne ut hvordan dine barn har det og hvordan de reagerer på det som har skjedd. De vil også kunne støtte deg i prosessen med å snakke med barna dine. 

Til ettertanke

  • Har du en erfaring med at noe som har vært med deg har påvirket måten du er på ovenfor barnet ditt?
  • Har du snakket med barnet ditt noen gang om noe du har hatt vanskeligheter med?
  • Hvordan tror du ditt barn vil kunne reagere i barnehagen eller på skolen når du har det vanskelig?
  • Hvordan vil du beskrive din egen måte å være på når du er på topp og når du er på bunn?
  • Forsøker du å skjule noe for barna dine? I så fall hva da? Tror du barna dine kan ha lagt merke til noe uansett?
  • Hva tror du barna dine har lagt spesielt merke til med deg? 
  • Hva tror du de tenker om din mæte å være på?