01
Rusforebygging
Rus – å bygge og å forebygge
Å forebygge bruk av rus midler handler om både å jobbe indirekte og direkte. Alderen på barna er her avgjørende for om man enten gjør det ene eller det andre, eller begge deler.
Indirekte og direkte forebygging av rus
I bredeste forstand handler forebygging om å sette barn og unge i stand til å selv kunne sette grenser og å ta ansvarlige avgjørelser som er gode for en selv.
På samme måte handler det også om å forebygge at en legger ut uheldige bilder av seg selv på nett, og ikke svarer på henvendelser med personlige opplysninger som telefonnummer eller e-post når en gamer.
Det handler også om å kunne stå imot press fra venner og andre medelever.
Det gir ikke mening å si at man direkte forebygger bruk av rusmidler hos barn når de er små. Det gir imidlertid mening å si at en gjør det indirekte gjennom å prøve å gi toåringen god selvfølelse, positiv tilhørighet og et hav av gode mestringsopplevelser!
Et slikt godt grunnlag trenger alle barn uansett alder. Da bygger vi et fundament som kan være med på hindre at rusmidler blir brukt for å oppnå tilhørighet, eller til å «styrke» lav selvfølelse eller kompensere for manglende mestringsopplevelser.
Dersom en i tillegg, og når barna er klare for det, kan fokusere på ulike valg og konsekvenser av valg, vil en også ha et direkte fokus. Dette kan være i situasjoner med rusmidler, eller hvor en står ovenfor det å skulle eksponere seg på nett.
Direkte forebygging vil også være å gi kunnskap om hva rusmidler kan gjøre med kroppen, både fysisk og psykisk.
Selvfølelse og mestringstro
Høy selvfølelse og mestringstro i kombinasjon med sosiale ferdigheter i å omgås andre kan få betydning – ikke bare for skolegang, men også direkte med tanke på hvor godt en kan takle stressende og pressende situasjoner.
Mange av de valgsituasjoner barn og unge kommer i er kompliserte å navigere i forhold til. Det er ikke enkelt alltid å holde fast på det en har bestemt seg for, eller blitt enig med foreldrene sine om.
Som i så mange andre sammenhenger, vil det å få muligheten til å gjøre egne erfaringer med å gjøre valg under støttende og oppmuntrende omstendigheter ha gunstige konsekvenser.
Ansvarlighet må læres gjennom å prøve seg, og å få konstruktive og oppmuntrende tilbakemeldinger. Det at man har vært uheldig i skibakken og skadet håndleddet etter en dårlig landing, handler om det valget en gjorde da en bestemte seg for å prøve hoppet – i tillegg til motoriske ferdigheter.
Å bli møtt med «Har jeg ikke sagt det før! Det kom til å skje en gang!», eller «Uffda! Sett deg litt her hos meg så prøver du en gang til etterpå», viser hvordan god selvfølelse og mestringstro berøres av oss voksne i møte med barn.
Det ligger mye tro og håp i «Jeg er sikker på at det kommer til å gå bedre neste gang».
Konsekvensene av lav selvfølelse og liten tro på egen mestring kan gi et ugunstig utgangspunkt for å være motivert til læring, og begrense mulighetene for å gjøre seg erfaringer.
Hva kan det å gjentagende ganger oppleve negative og lite konstruktive tilbakemeldinger medføre for barn og unge? Kan det gi seg noen uheldige utslag i de valg de gjør eller ikke gjør gitt en presset situasjon?
Tenk om en i tillegg til egne bestrebelser heller ikke klarer å få noe ut av den hjelpen og støtten en får av læreren. Lav selvfølelse og liten mestringstro kan være en risikofaktor for problemer senere.
En ansatt i kriminalomsorgen uttalte en gang at han daglig møtte straffedømte med lav selvfølelse, liten tro på egen mestring. En annen side av saken var at de også hadde fattet noen dårlige beslutninger. En kan kanskje si at en ordentlig rehabilitering handler om å hjelpe dem til å ta selvrespekten tilbake.
Det vi alle kan gjøre, er å forsøke å bygge barn og unge slik at de i utgangspunktet aldri mister selvrespekten.
Gode vaner må også læres!
Den indirekte forebyggingen er egentlig livsomfattende. Starter tidlig og varer lenge. Konsekvensene av den kan bli nokså direkte for barn og unge.
I tillegg er det viktig å ikke glemme, og da er vi på det direkte rusforebyggende, våre egne vaner med rusmidler som for eksempel alkohol.
Det blir ofte sagt at barn lett kan overta foreldres dårlige alkoholvaner, men det er like viktig å tenke på at barn også lett kan overta foreldres gode alkoholvaner. Måtehold må også læres.
Til ettertanke
- Hvordan er du som rollemodell for dine barn?
- Hva tenker du om din betydning for barnas selvfølelse og tro på egen mestring?