Forelderrollen

Vi vil alltid ha med oss noe fra vår egen oppvekst til ettertanke når vi selv blir foreldre.

Vi har kanskje en formening om hvordan vi ikke vil være, mens hvordan vi bør være kan være vanskeligere. Lett tilgjengelig synspunkter via Google eller vennenettverket, kan gjøre det hele mer uoversiktlig. Andres erfaringer kan være gode å ha med seg, men de er og blir andres erfaringer.

Det finnes ingen fasit på hvordan en skal være som forelder. Barn er forskjellige. Foreldre må også være forskjellige. Barn har behov som må ivaretas gjennom hele barndommen. Fysiske behov som det å få mat er innlysende og tilsynelatende enkelt å forholde seg til. Men, det å tilføre barnet næring er ikke tilstrekkelig selv om det også kan være en utfordring til tider. Et barn har behov for både trygghet, nærhet og omsorg i tillegg til næring for å vokse og utvikle seg. Barnet skal oppleve anerkjennelse, respekt og mestring. Å være forelder vil si å forholde seg til alt, i kombinasjon med barnets egenart.

Det er som å være en oppdagelsesreisende. Vi vet hva vi skal og vi har en viss formening om hvor vi skal. Vi vet ikke helt hvem vi skal reise sammen med, men vi er avhengig av barnet for å komme dit. Utfordringen blir hvordan jeg skal være for at barnet skal vise meg hvem han eller hun er?