02
Gode vaner starter tidlig
Gode spisevaner
Utvikling av barns spisevaner
Foreldre er svært viktige for barns utvikling, og vil påvirke barns spisevaner på flere måter. Det er foreldrene som handler og tilbereder maten, og har ansvar for måltidene. Foreldre påvirker barns spisevaner gjennom måten de selv forholder seg til mat og spising på (dvs som rollemodeller) og gjennom måten de forholder seg til barnets spising på. Det siste omtaler vi som foreldres måltidspraksis, og omhandler det foreldre gjør for å påvirke hva, hvor mye og når barnet spiser. Eksempel på slike strategier er:
- Restriksjon – «Du får bare ett glass brus».
- Kontroll – «Spis opp maten din»
- Oppfordring – «Du klarer en skje til?»
- Mat som belønning – «Hvis du spiser opp grønnsakene dine skal du få dessert»
- Mat som trøst – «Stakkars, slo du deg? Kom, skal du få en bolle».
Selv om foreldre bruker disse strategiene for å fremme gode spisevaner, tyder undersøkelser på at vi ikke alltid oppnår det vi ønsker.
For eksempel: Hvis vi bruker mat som belønning, kan det føre til at barnet blir mer glad i det vi bruker som belønning (is) enn den maten vi egentlig ønsker at barnet skal like og spise mer av (grønnsaker). Hvis vi i stor grad kontrollerer hvor mye barnet skal spise (for eksempel spise til det er tomt på tallerkenen), er det større sannsynlighet for at barnet blir dårligere til å regulere eget inntak, det vil si å kjenne når han/hun er mett og dermed slutte å spise. Barn er fra fødselen av ganske gode til å kjenne når de er mette og dermed slutte å spise. Vi sier derfor at de er selvregulerte. Denne evnen synes å bli noe mindre etter hvert som påvirkningen fra foreldre og andre blir større.
Tips til foreldre
- Tilrettelegg for gode måltidssamvær, det er de voksne som har ansvar for stemningen rundt bordet. Husk at mat er mer enn ernæring, det handler om å «dele et mål med tid» («Måltid»).
- La barnet selv bestemme hvor mye det skal spise. Du kan bestemme hva og når han/hun skal spise (eks. «Du kan velge mellom disse tre grønnsakene, og vi spiser middag klokka fem»). Barn som har overvekt og ikke kjenner at de blir mett kan imidlertid trenge faste rammer for hvor mye de skal spise (eks. «Jeg skjønner at du har lyst på mer, men kroppen din trenger bare to skiver til kveldsmat»; «I vår familie spiser vi en porsjon til middag»).
- Hvis barnet har vanskelig for å styre eget matinntak – utforsk sammen med barnet hvordan kroppen gir beskjed om at den er mett, og hvordan skiller den kroppslige fornemmelsen av sult seg fra følelser som kjedsomhet og uro?
- Det tar lang tid fra vi begynner å spise til hjernen registrerer at vi er mett. Tren derfor på å spise litt saktere. Legg ned gaffelen mellom hver munnfull, stopp opp og kjenn etter underveis: Er jeg mett?
- Hvis barnet ditt trenger hjelp til å regulere matinntaket, tilstreb å bruke indirekte former for kontroll. For eksempel: Gjør det som er lurt å spise lett tilgjengelig, og det som ikke er så lurt å spise utilgjengelig (hvis det ikke er kjeks i skapet, kan vi heller ikke spise kjeks). Vær i forkant (eks. sett frem to skiver; bli enige om hvor mange is han/hun får) fremfor å stoppe barnet underveis («Nei nå har du jammen meg fått nok!»).
- Unngå å bruk mat som trøst. Tilby heller et fang, varme ord og en klem.
- Unngå å bruk mat som belønning. Gi heller positiv oppmerksomhet i form av et smil, gode ord eller «tommelen opp» hvis barnet gjør noe du ønsker å forsterke.
- Unngå å bruke merkelapper på barnet (eks. «Du er en skikkelig storspiser»; «Du er så kresen»). Det bare gjør vondt verre.
- Oppmuntre barnet til å smake på maten, men ikke press barnet til å spise. Det er lov å spytte ut. Forsøk å gjøre smaking til en lek, undersøk konsistens, lukt, farge og form, vær nysgjerrig sammen med barnet.
Informasjonen er hentet fra: