Barn må trene på å ta valg

Vi foretar valg mange ganger om dagen. Ofte tenker vi ikke særlig over de valgene vi gjør. Vi gjør dem automatisk og ut fra tidligere erfaringer. Barn gjør også valg, men de har ikke den erfaringsbakgrunnen voksne har. Derfor trenger de å trene.

Valg betyr flere alternativer og ulike konsekvenser avhengig av alternativ. Vi gjør kanskje andre valg når vi er sinte enn når vi er glade eller lei oss. Alt dette trenger barn å bli bevisste på og å trene på.

Vi lærer av våre valg gjennom hele livet. Selv om vi ikke egentlig blir ferdig utlært, så blir vi stadig bedre. Gjennom øvelse blir vi mindre usikre og flinkere til å både unngå risiko eller fare, men også bedre på å se utover oss selv. Våre valg får ofte konsekvenser også for andre.

Ytre press og valg

Nært knyttet til valgene våre er også andres press. Både barn og voksne kan utsettes for press. Reklame og media, eller gruppa kan være kilder til press.

Man opplever press når en kjenner at konsekvensene av å ikke følge de andre medfører fare for å i verste fall være annerledes, unormal eller bli ekskludert. Mange grupper kan ha regler og prosedyrer en må følge for å være en del av den.

Det kan handle om måter å snakke på eller hvordan man kler seg. Senere kan også rusmidler bli en del av det en kjenner seg presset til å prøve. Eller å stjele i butikker, for den sakens skyld. Ofte vil disse tingene ligge langt unna det en egentlig kan tenke seg å gjøre.

Målet er å trene barna i å ta gode valg slik at de som ungdom har styrke til å si nei i stedet for ja. Dette gjør vi ved å begynne tidlig å trene på å ta bevisste valg gjennom å vurdere konsekvenser. 

Hva kan foreldrene bidra med?

Hjemme gis det ulike muligheter for å trene på valg. Alt fra hva de vil ha på brødskiven til hvilke klær de vil ha på seg. På et eller annet tidspunkt trenger barnet å få oppleve konsekvensene av valg. Denne overgangen fra at det er den voksne som tar avgjørelsene til at barnet overtar, fører ofte til konflikter. Så langt det lar seg gjøre trenger de noen erfaringer på godt og vondt. Dette vil selvfølgelig variere mellom ulike barn.

 

Hvordan skal foreldre takle «feil» valg?

Voksne ønsker ofte å formidle sine egne erfaringer til sine barn. Vi har jo tross alt lært litt! Det er ikke alltid slike erfaringer blir like godt mottatt av barnet. Derfor bør man vurdere hvordan man formidler slike velmente råd.

Samtidig må en også vurdere nøye hvordan en skal møte et barn som har gjort seg noen uheldige erfaringer. Dersom en på forhånd ga barnet et råd det ikke fulgte, bør en holde seg for god til å møte barnet med et «Hva var det jeg sa!»

Gir man barnet et valg, må man tåle at barnet velger. Det er heller ikke noe lurt å gi barnet et valg dersom en allerede har bestemt hva som gjelder.

 

Hvordan snakke om valg?

Det er ikke alltid barn er klar over at de har foretatt et valg. Det er heller ikke slik at de overskuer konsekvenser. Den voksne, uten å bebreide, kan spørre om det fantes andre alternativer. Samtidig kan en også spørre om det hadde noe å si at mange andre også valgte å gjøre det samme, dersom det er aktuelt.

Poenget er å spørre på en måte som opplyser barnet. Det krever trening, ikke minst for den voksne.

For å få til samtaler, må man også gi av seg selv. Å fortelle ens barn om valg en gjorde som ikke var heldige verken for en selv eller andre, kan opplyse barnet. En viktig bieffekt av slik erfaringsformidling er det at det er vanlig å feile. Samtidig blir det også lettere for barnet selv å formidle når det er lov å gjøre feil. 

Til ettertanke

-Når tenker du at ditt barn kan ta egne avgjørelser i hverdagen?

-Hvilke erfaringer har du selv med deg rundt det å velge?

-Hva tenker du kan formidles til ditt barn?