Innledning

Det er viktig å jobbe med samspill og følelser. Det åpner opp om muligheten for å snakke hjemme om de ulike følelsene, hvordan håndtere de, hvordan være en god lytter og hvilket ansvaret vi har for oss selv i et fellesskap.

God kommunikasjon krever at vi gir oppmerksomhet til den som vil si oss noe, og svarer i henhold til det. Å være en god lytter betyr å være oppmerksom og engasjert til det som blir fortalt deg, og det er en ferdighet som kan trenes på.

Ved å bli bedre lyttere kan vi forstå hverandre bedre og styrke hverandres selvfølelse.

Hva kan dere ha fokus på hjemme?

Det å etablere en god arena for samtaler kan være gull verdt for å forstå hverandre. Hvordan følelser uttrykkes og snakkes om er ulikt fra familie til familie, men å legge en godt grunnlag kan være til god hjelp. 

Viktigheten av følelser

Følelsene våre er  livsviktige, og de sørger for at vi unngår fare slik at vi overlever. De binder sammen opplevelser og hendelser og skaper mening, og er med på å fargelegge opplevelser og å forsterke minner.

Følelsene hjelper oss å vite hva vi liker og ikke liker, ta valg, og gir retning for handlingene våre. Ved hjelp av ansiktsuttrykk, stemmebruk eller kroppsholdning kan vi lettere se hvordan det står til med de rundt oss.

Barn har ofte sine egne måter å uttrykke seg på, som gjør at foreldre lett kan forstå hvordan det står til med dem. Andre jobber derimot hardt med å skjule følelser og hvordan de har det. For disse er det ekstra viktig å lære seg å sette ord på følelsene sine. 

Foreldrenes utfordring med barns følelser

Som foreldre kan det til tider by på utfordringer å forholde seg til barn og unges følelser. Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal møte dem. På en måte er jo foreldrene i sine barn og unges følelsesuttrykk hele tiden, også de vi selv ikke har forårsaket.

Foreldre blir også den naturlige landingsplass for barn og unges følelser der de også handler om venneproblemer, lei av skolen, trakassering, mobbing, kjæresteproblemer og så videre.

Utfordringen er hvordan man som forelder skal forholde seg til de ulike følelsene. Det er lov til å være sint, men det er ikke lov å slå. Det er lov til å være lei seg, men ikke kaste ting rundt. Kjernen her er å lære barn å finne de riktige ordene.

Ingen følelser er feil, og alle er like viktige. De skal ikke forsøke og dyttes vekk, men heller anerkjenne eller bekrefte dem. Samtidig viser man at det er greit å ha det slik. En  måte å gjøre en slik bekreftelse på, kan for eksempel være "Det er ikke noe rart at du blir sint når xx dytter deg!"

Forslag til hva man kan snakke om:

• Hvordan kan vi vise andre at vi lytter om de har noe å fortelle oss?
• Kan vi vise det med kroppsspåket? Hvordan?
• Hvordan kan noen se på deg at du er glad, trist, lei deg, redd eller sint? 

Alle har ansvar

Ansvar er et av nøkkelordene her, og det angår alle i et fellesskap – uansett hvor stort eller lite fellesskapet er. Du angår andre, og andre angår deg. Våre handlinger påvirker andre, og de andres handlinger oss. Slik er det å være i en sosial sammenheng, enten vi vil det eller ikke.

Mye av det som skjer i en familie vil  påvirke de andre. De gangene slikt skjer, bør en vurdere om det er mulig å bruke en eller flere strategier for å få til en dialog. 

Forslag til hva man kan snakke om:

• Hvilke ansvar tenker du at vi i familen har? Hva er ditt ansvar? Søsken? Foreldre?
• Hvilke ansvar har du i klassen? Som elev? Når det er gruppearbeid?
• Hvilket ansvar har du om du er i konflikt med noen? Hvis andre i konflikt?
• Hva tenker du om at det man gjør kan få uheldige konsekvenser for andre?

Til ettertanke

• Hvordan er det hjemme hos dere når det gjelder å lytte til hverandre?
• Hvordan snakker dere om følelser hjemme?
• Tenker du at det er trygt å snakke om og uttrykke følelsene hjemme?