01
Å ta vare på seg selv
Å ta vare på seg selv
Vi kan ofte være usikre eller grue oss når vi skal prestere, og da er det fort gjort å begynne med å tenke at dette får vi ikke til. Dette skjer uansett om vi skal gå løs på et mattestykke eller holde en tale i en stor forsamling.
Den negative tvilen på en selv
Fokus på tvil og usikkerhet er ikke det riktige å gjøre for å ta vare på seg selv. Det blir faktisk å jobbe i motsatt retning i situasjoner der vi trenger å mobilisere energi, mot eller engasjement. Hva med heller å tenke at det er greit selv om vi ikke får det helt til?
Utvikling skjer utenfor komfortsonen
Barn trenger å tåle utrygghet for å utvikle seg. Å gjøre noe en ikke har gjort før krever ikke bare møysommelig planlegging, men også at en våger å ta spranget. Tenk hva en kan gå glipp av dersom en ikke våger seg utenfor komfortsonen? Kanskje en vil angre at en ikke prøvde?
Positiv eller negativ?
En kan glede seg til noe, eller en kan grue seg til noe. Vi tenker at noe kan gå bra eller dårlig, og det er egentlig bare to ulike måter å forholde seg til det samme på.
Eksempel: To personer på skitur har kommet frem til en utforbakke, og kan forholde seg ulikt til det som skal skje. Når en gruer seg så mobiliseres noe annet enn når en gleder seg. Både på et tankeplan og et følelsesplan. Det positive eller negative vi mobiliserer gjør noe med hvordan vi møter det vi står overfor, og til syvende og sist det vi gjør. Derfor tar den ene av seg skiene og spaserer ned, mens den andre setter utfor.
Barna våre kan ha slike utfordringer hver dag; mange våger ikke å gå bort til en gruppe barn som leker i en sandkasse eller sparker ball i en ballbinge fordi de tenker at de vil bli avvist.
Ingen gruer eller gleder seg til alt
Ingen er skrudd sammen slik at de alltid gleder seg. Det er rett og slett ikke mulig, som ved en time hos tannlegen eller en oppgave som skal leveres innen neste mandag. På den annen side er ingen kanskje heller skrudd sammen slik at de alltid gruer seg?
Det kan være at vi noen ganger tenker mer negativt enn hva som er bra for oss, og at vi av den grunn også gruer oss mer eller blir mer engstelige og redde enn hva vi trenger.
85 % av tankene er bekymringer
Mellom følelsen og hendelsen ligger våre tanker om hendelsen. Psykologen Trond Haukedal sier at vi i løpet av et døgn tenker ca. 60000 tanker. Han sier videre at ca. 85 % av disse tankene er bekymringstanker. At en ikke vil lykkes med noe, at ingen kommer til å skjønne poengene i talen eller at en kommer til å dumme seg ut når en skal presentere noe foran resten av klassen.
Når vi trenger støtte, oppmuntring, motivasjon og håp, er vi ofte selv den som begrenser oss mest ved å snakke eller tenke oss selv ned.
Barn forstår verdien av å tenke positivt
Dr. Christi Bamford, professor i psykologi ved Jacksonville University i USA, har sett på hvordan barn i alderen 0-10 år opplever konsekvensene av positiv tenking [1]. Hun sier at barn helt ned i 5-årsalderen forstår hvordan en positiv tanke gjør at en føler seg bedre, og at en negativ tanke gjør at en føler seg verre.
Gitt en situasjon hvor barn blir bedt om å vurdere hvordan andre barn tenker idet de får høre at de skal få en ny lærer, svarer barna følgende: Det er bedre å tenke at dette blir gøy og at hen kommer til å fortelle oss mange gode historier, enn at hen kommer til å plage oss med mer lekser enn vi får i dag.
Hvordan endre tankemønster?
«Du kan ikke tenke slik» eller «Du må tenke annerledes» fungerer sjelden i praksis. Det kan imidlertid være en hjelp å forsøke å prøve spørre seg selv hva som har vært til hjelp tidligere, og om det er mulig å bruke noe av det nå. Det er en måte å forsøke å hente frem tidligere gode erfaringer.
Det kan med fordel brukes med tanke på barn som synes det er vanskelig med for eksempel nye ting, eller å konsentrere seg over tid når de gjør lekser.
Dette kan kombineres med en samtale om hva det er som gjør det vanskelig å konsentrere seg. Samtalen kan øke barnets egen bevissthet, og kanskje kan det synliggjøre noe som kan være til hjelp. Eksempelvis kan dere komme frem til at innlagte pauser med noe gøy kan gjøre oppgaven mer håndterlig.
Til ettertanke
- Hva har du gjort sammen med barnet ditt den siste tiden som du er spesielt fornøyd med?
- Hva var det som gjorde deg spesielt fornøyd med deg selv?
- Kan du bruke det til noe annet?
Referanse
[1] Bamford, C., and Lagattuta, K. (2012). Looking on the bright side: Children's knowledge about the benefits of positive versus negative thinking. Child Development, 83(2), 667-682.