Gaming som en positiv arena

Gaming er et problematisk område som det krangles og kjeftes om. Er det mulig å tilnærme seg dette annerledes? På tross av alt det negative, kan det være positive sider ved det å game som er utviklende for den som spiller.

Barn og unge trenger anerkjennelse og bekreftelse, og de fleste får det i rikt monn. Noen også i forhold til gaming-interessen sin.

Andre kan kjenne på dårlig samvittighet og foreldrenes bekymring, og at det egentlig er ønsket at de gjør noe annet som fotball, håndball eller friidrett.

Hva så med de positive sidene ved det å spille? Det blir av flere hevdet at gaming også er en sosial arena som krever ferdigheter som samarbeid, lojalitet og samspill om å løse komplekse oppgaver.

Å involvere seg

Spilling kan oppleves intenst og oppslukende på lik linje med en god roman, film eller musikkstykke. Vi foreldre har kanskje en erfaring med film, men ikke med spilling. Man trenger å vite litt om hva det går ut på for å kunne forstå. Det kan være en fordel å ha litt erfaring selv med det å bli oppslukt av noe. Eksempler på dette kan være en håndballkamp, en reality serie eller brettspill.

Vis interesse for spillet og spillerne

Det blir lettere å få til en god dialog om spillingen hvis man tar utgangspunkt i en mer positiv vinkling, samt er bevisst rundt egne erfaringer.  Mange foreldre har gode opplevelser med å gå i dialog om hva spillet handler om, hvor lang en omgang er, hva det vil si å vinne og hvilke figurer eller karakterer som er i spillet.

Bli med på spillingen

Andre sier at det ikke finnes noen annen vei enn å prøve selv. Litt på samme måten som at den erfaringen en har med fotball eller håndball gjør at det blir lettere å forholde seg til barnet eller ungdommen idet vedkommende selv utøver aktiviteten.

En forstår spenningen før kamp, irritasjonen og frustrasjonen over ikke å ha prestert som en burde, det å ha bommet på straffe eller å ha blitt utvist. En står med andre ord i en unik posisjon til å gi både støtte og trøst, eller sagt på en annen måte; bekreftelse og anerkjennelse.

Bli enige om avtaler og regler i fredstid

Det er de voksnes ansvar å regulere og å sette grenser. Spilling er ikke noe unntak, men en kan sette grenser annerledes når man vet noe om aktiviteten.

Det å kutte strømmen eller slå av nettverket er kanskje ikke den beste måten å regulere på. Det som ser ut som den eneste og beste løsningen i en oppskaket situasjon med krangel og ferdiglaget middag, kan se annerledes ut dersom en vet noe om den aktiviteten barnet holder på med.

Vet man hvor lang tid en omgang tar? Vet en hvilken straff spilleren får dersom spillet bare avsluttes? Vet en hva spilleren kan miste av poeng og hva det betyr i praksis dersom nettet kuttes?

Det er en god leveregel å gjøre avtaler i fredstid. Det er nemlig vanskeligere å bli enige i en tilspisset situasjon der blodet bruser hos begge parter.  I fredstid er man mottakelig for synspunkter som går mot ens egne og fokusert på finne en god løsning for begge. Også kompromiss.

Refleksjonsspørsmål

• Har du egen gaming-erfaring ?
• Bruker du den i forhold til i dialogen med ditt barn?
• Hvis ikke du har egen erfaring: Hvordan kan du få et innblikk gjennom dine barn?