01

Hva er trygghetssirkelen?

Hva er trygghetssirkelen?

Foreldre ivaretar barns behov på ulike måter, og vi bruker trygghetssirkelen til å illustrere hvordan. Her får du en nyttig innføring.

Å ivareta et barns behov 

Trygghetssirkelen er en mye brukt modell blant alle som jobber med barn og unge, men er et minst like viktig verktøy for alle foreldre. Den illustrerer hvordan barnet har ulike behov i ulike faser, og hvilken rolle omsorgspersonen har for barnet.

I modellen er omsorgspersonen illustrert gjennom de to hendene til venstre, og har litt ulik betydning avhengig av om de symboliserer en sikker havn eller en trygg base. 

Kilde

Bildet er hentet fra boken Se barnet innenfra, skrevet av Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad.

Skjermbilde 2021-07-01 kl. 08.25.04.png

Sikker havn og trygg base 

Den ene halvdelen av sirkelen kalles «sikker havn». Noen og enhver kan ha behov for en havn som er sikker når det stormer som verst, med solide bølgebrytere. Slik også for barn.

De trenger et sted hvor de alltid blir tatt imot når de trenger trøst. Det kan være at de har prøvd seg i huskestativet, men opplevd å bli skubbet vekk av noen eldre, eller de har slått seg eller på annen måte har møtt motgang. Da trenger de et godt og beskyttende fang for påfyll av nytt mot.

Den andre halvdelen kalles «trygg base», og illustrerer et annet behov. En trygg base er vi ved å være tilgjengelig. På avstand, eller som et kontaktpunkt rett ved eller på benken de kan stikke innom for å hente ut det de trenger av bekreftelse. De «tanker» opp det de trenger for å utforske videre.

Dette er for eksempel behovet barn har for en hjelpende hånd når de prøver seg i klatrestativet, et anerkjennende smil når de står og ser på andre leke i sandkassa, et bekreftende nikk når de setter seg ned sammen med dem og begge tomlene opp når de tar initiativ til å bygge noe med dem.   

Større, sterkere, klokere og god 

Vi gir. Fordi vi er større, også fysisk, kan vi ta de grepene som trengs. Vi kan planlegge, organisere, forberede og ha kontroll over situasjonen. Det er trygt for barnet når det prøver seg ut på lekeplassen sammen med de andre, eller har opplevd noe krenkende i huskestativet. 

Å være sterkere enn barnet betyr primært følelsesmessig sterkere. Det er derfor det kan være godt å komme til oss for å få trøst. Barn blir lettere stresset og sinte, redde og forvirret. Systemet er ikke ferdig utviklet. Derfor trenger de noen som er sterkere til å hjelpe seg med å regulere følelsene når de beveger seg på ukjent grunn i sandkassa, eller går på en smell i huskestativet.  

Vi er også klokere. Vi kan forklare det som skjer rundt dem på en annen måte enn dem. Vi forstår mer enn dem, og kan si ting med deres ord: «Kanskje det ikke er plass til dere begge to på huska. Den var jo ganske liten.», eller «Hun dyttet deg ikke. Dere kom bort i hverandre når dere samtidig gikk gjennom døren. Den er så smal.»

I tillegg til at vi foreldre både er større, sterkere og klokere enn barnet, er vi alltid gode. Vi beholder alltid godheten for barnet. Også når vi må sette grenser, strukturere eller bestemme. Selv da opplever barnet oss som vennlig og snill.  

Til ettertanke

  • Prøv å konkretisere når du sist var en sikker havn for ditt barn? 
  • Det samme med trygg base? 
  • Hva var barnet var ute etter? 
  • Hva gjorde du som sikker havn / trygg base? 
  • Kan man være sint på en snill måte?