De livsviktige følelsene våre 

Følelsene våre er livsviktige. De sørger for at vi unngår fare slik at vi overlever. De fargelegger opplevelser og forsterker minnene våre i hukommelsen. De binder sammen opplevelser og hendelser og skaper mening. Følelsene hjelper oss å vite hva vi liker og ikke liker, ta valg, og gir retning for handlingene våre. Følelsene våre sier også noe om hvordan vi har det. Følelser er en naturlig del av vår psykiske helsetilstand.

Å forholde seg til barn og unges følelser

Det er vanskelig å forestille seg et liv uten følelser. Vi kunne av og til kanskje ønsket oss at de ikke var der hele tiden, men selv det er vanskelig å tenke seg.

Å være i barn og unges følelser

Ansiktsuttrykkene, stemmebruk eller kroppsholdning er ofte kjennetegn som gjør at vi med ganske stor sikkerhet kan fastslå hvordan det står til hos de rundt oss. Slik er det også i forhold til barn og unge. Det beste bildet vi kanskje kan ha av følelser hos barn, unge og alle andre er kroppen. Gjennom kroppen uttrykkes alt fra hoppende glede til den dypeste sorg. Det gjør at vi kan forstå hvordan det står til med hverandre. Men det er alltid bra å spørre.

Som forelder kan det til tider by på utfordringer å forholde seg til barn og unges følelser. Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal møte dem. På en måte er foreldre i sine barn og unges følelsesuttrykk hele tiden, også de vi selv ikke har forårsaket. Foreldre blir den naturlige «landingsplassen» for barn og unges følelser.

Vil ikke i barnehagen, kameratproblemer, lei av skolen, fikk gode karakterer, stormforelsket, trakassering, hadde en veldig bra sjakk turnering, mobbing og kjæreste problemer. Barnas alder vil være avgjørende både for hva de kan oppleve og hvordan de uttrykker seg, men følelsene vil uansett være like reelle og noe som ikke kan overses. Skal vi trøste? Skal vi utfordre? Skal vi realitets orientere og forklare sammenhenger? Skal vi øse av vår egen erfaring? Eller skal vi rett og slett overse og la det gå seg til av seg selv?

Bekreftelse

Det kan være at vi skal gjøre alt, men vi skal aldri overse! Barn og unges følelser er aldri feil. Følelser hos barn og unge skal aldri feies vekk med et "så ille var det vel ikke", "det går snart over", eller "det kunne vært verre".

Det er alltid lurt å starte med en bekreftelse eller anerkjennelse. Barn og unge trenger at vi bekrefter følelsene deres, slik at de forstår at følelsen gir mening. Samtidig viser en at det er greit å ha det slik.

En måte å gjøre en slik bekreftelser på kan være "Det er ikke noe rart at du blir sint når Petter dytter deg ut av køen! Da vil jo de andre i køen synes at du skal starte bakerst!", eller "Ikke noe rart at du er nervøs for oppgaveskrivingen på skolen i morgen. Det er jo umulig å vite hva de vil du skal skrive om!".

En påfølgende dialog vil i mange tilfeller også gjøre det mulig å hjelpe og støtte, trøste og utfordre, men bekreftelsen kommer først.

Slik bekreftelse kalles også for valididering. Her er en lenke til en svært leseverdig artikkel om emnet fra www.psykologisk.no, med mange gode eksempler.

Snakk om følelser

I tillegg til å snakke om både hva vi tenker, tror og mener må vi også snakke om hva vi føler. Det er viktig å gi tydelige signaler på at følelser er noe vi både tilkjennegir og snakker om. Da blir det også enklere i vår dialog med barn og unge å spørre etter følelsene. "Hva følte du?" er et like legitimt spørsmål som "Hva tenkte du?".

Til ettertanke

• Husk tilbake til en gang du var spesielt god på å formidle noe om egne følelser?
• Hvordan kan du bruke det i din dialog med barn?