01
Psykisk helse hos barn og unge
Helse og det å ha det bra
I dette kapitlet om psykisk helse vil vi berøre temaer som dreier seg om det å ha det bra. Da vil det også bli belyst hva det vil si å ikke ha det bra.
Hvordan påvirker helsen?
Helse kan sies å være vår evne til både å tilpasse oss og til å kontrollere / regulere oss selv.
Det er lett å forestille seg hvordan ulike utfordringer med helsen kan påvirke denne evnen til å tilpasse seg og til å kontrollere seg selv.
På den andre siden vil også det å ha masse positiv energi og overskudd gjøre det samme. Vi tar det meste på strak arm!
Slik er det ikke om en er sliten og har lite overskudd. Vi makter kanskje ikke å tilpasse oss alt det som forventes av oss hverken på hjemmebane eller jobb, og har heller ikke så lett for å kontrollere sinne og frustrasjon når vi opplever å bli mast på eller bedt om å levere noe innen altfor knappe frister.
De syv psykiske helserettighetene
I MITT VALG ønsker vi å ha fokus på det som stimulerer evnen til både å tilpasse seg og å kontrollere seg selv. Derfor har vi valgt å ta utgangspunkt i syv psykiske rettighetene slik Arne Holthe, forhenværende assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet, beskriver dem.
Nå er ikke dette rettigheter i juridisk forstand, men hvilke rettigheter vår psykiske helse bør ha for å kunne virke optimalt. Satt ut i live er dette sentrale elementer i en god psykisk helse. I MITT VALG er vi opptatt av det som bygger god psykisk helse.
Å ha det bra og å ikke ha det bra
Til tross for vårt fokus på det som bygger god psykisk helse, må det ikke stikkes under stol at det er mange barn og unge som også opplever vanskeligheter. Mange har det ikke bra.
Dette bekreftes også av forskningen. Selv om de fleste sier at de har det bra på skolen, er fornøyd med familien sin og har venner, er det også en del som ikke har det så bra. Noen er ensomme, sliter med å finne seg til rette og opplever trakassering og / eller mobbing.
Andre igjen har det ikke så bra fordi de har få eller ingen venner. Mange av de utfordringene barn og unge har vansker med, har en tilknytning til de områdene som de syv psykiske rettighetene har fokus på.
Her følger en oversikt for å illustrere utfordringen mange barn og unge står i.
Her er de psykiske helserettighetene satt på den ene siden, og det vi omtaler som en utfordring på den andre. Utfordringen består av to utsagn hvor den ene er den tanken man kan ha, ifølge Holthe, når den psykisk helsen virker.
Den andre innebærer tanken man kan ha når den psykiske helsen ikke virker. En ser at ut det er en slik utfordring ut fra alle de syv psykiske helserettighetene.
I praksis vil det bety at det finnes sammenhenger og situasjoner, erfaringer og opplevelser som gjør at en tenker det ene eller det andre.
Vi ønsker jo at alle skal tenke den positive varianten mest mulig, men det er ikke til å unngå at den andre varianten vil kunne snike seg inn. Det er en del av livet.
Hvordan har vi det?
Endringer i humør eller væremåte kan være en indikasjon på at noe er vanskelig. Går en med tanker om at en ikke er god nok, så vil det gjøre noe med en.
Foreldrene er de første som ser
Det er heller ikke uvanlig at det svinger. Det kan mange kjenne seg igjen i. Foreldre er de som kjenner barna sine best. Det er ikke alltid man kan vite hva de går og tenker på, men foreldre kan vite at det er noe fordi de ser det.
Man kjenner til reaksjonsmønstre og måter å være på. Det er som oftest foreldrene som først møter disse tegnene og signalene som kan tyde på at de ikke har det bra.
Flere grunner til å ikke ha det bra
En vanskelig dag på skolen med dårlig tilbakemeldinger på innlevert arbeid kan gi tanker om at en ikke får noe til, eller ikke duger til noe. Å ikke bli invitert med på fest eller bursdag, kan også gi negative tanker. For ikke å snakke om de idealene som fremheves i sosiale medier på den perfekte kropp eller utseende. Det er ikke så vanskelig å få tanker om at en ikke er god nok. Reaksjonen kan være at en er irritabel, hiver fra seg sekken, er sur, svarer ikke på spørsmål og er lei seg.
I en familie må det være rom for å fortelle hvordan en har det. Det er ikke alltid en kan regne med at barn og unge gjør det uoppfordret. Det beste er å lage en tradisjon på at en gir litt. Foreldrene bør starte, og en bør begynne så tidlig som mulig.
Hva kan kjennetegne en delings-tradisjon?
- At man gjerne vil ha tilbakemeldinger på det en forteller.
- At man er interessert og lyttende.
- At man respekterer den andres grenser for hva en vil fortelle og hva en ikke vil fortelle.
- At ingen blir møtt med «du kan ikke tenke slik» eller får høre at deres opplevelser og følelser er feil.
- At det ikke oppleves som et press om å skulle fortelle alt.
- At det er "innafor" å ikke ha noe å fortelle.
I vår familie deler vi!
Det som formidles er at det er vanlig å snakke om ting i vår familie. Videre forteller det at vi klarer å forholde oss til det de andre forteller, og at deres tanker, følelser og opplevelser er noe vi klarer å ta imot. Da vil det å fortelle hvordan en har det oppleves som trygt.
En slik tradisjon vil kunne være med på å gjøre det lettere for barna å selv ta initiativ til å ta opp det som er vanskelig.
Vi vet at barn og unge kan gå med mange tanker som de synes det er vanskelige. En del av utviklingen er jo å finne ut både hva og hvem jeg er, hvem er jeg en del av, hva kjenner jeg meg som. Noen slike tanker kan gå i retning av legning, andre i retning av om de er født i feil kropp. Andre kan dreie seg opplevelser med mobbing eller trakassering.
Barn og unge som går med slike tanker, erfaringer eller opplevelser er sårbare, og vil trenge både anerkjennelse og støtte. Som en far sa det en gang «Det er da de trenger oss mest».
Til ettertanke
- Har du selv hatt utfordringer som beskrevet over?
- Kan noe av dette være nyttig for ditt barn å vite om?
- Hvordan er du til å dele hvordan du har det?
- Hvordan vil du si at dine barn er til å dele hvordan de har det?