Følelsene rundt det å dele

Å dele er en sosial ferdighet som krever øving. 

Når barnet ikke vil dele, så gjemmer det kanskje tingen på ryggen og sier at "det er mitt", eller "gå vekk". Måten barnet oppfører seg viser at det er følelser involvert, men også tanker som "Nå må jeg passe på!". Om ikke de andre gir seg blir kan barnet bli sint og slå til den andre eller begynner å gråte.

For at barnet skal kunne ta imot en forklaring, må det først klare å kontrollere og å regulere følelsene og tankene sine. Så når noen sier "Du må jo dele! De andre har også lyst på!", så er ikke det så enkelt. Overgangen fra å tenke "De vil ta alt fra meg!", til å tenke " De skal få de også!", er stor.

De første gangene barnet prøver, er det kanskje med en viss redsel for at de tar alt. Derfor er det med en viss motvilje at barnet nølende nikker ja på spørsmålet om å dele. 

Barnet må øve

Det vil gå lettere med øvelse. Redselen blir mindre. Og den går bedre å kontrollere. Det samme med sinnet. Barnet begynner å tenke annerledes samtidig som det får nye erfaringer. Det er kanskje ikke slik at de tar alt, ikke alltid! Det er trygt å dele, men lurt å følge med for å være på den sikre siden.

Det er disse erfaringene som gjør at tankene snur, og med den også redselen og sinnet. Det kan ta tid for barnet å komme helt til "Det er bare å forsyne seg!", men de fleste kommer dit.

Øvelse gjør mester

Når barnet  blir eldre vil det også forstå at det er på samme måten andre veien. Barnets redsel for at de tar alt  gjelder også andre veien. Det må alle forholde seg til, også barnet.  Å spørre "Kan jeg ta en?", og vente på en bekreftelse før en tar en er et eksempel på hvordan andre blir trygg på at barnet ikke tar alt. Det samme andre veien.  Det vil  gjøre redselen og motviljen for å dele mindre. Flere erfaringer gjør tryggheten større. Og det gjelder også andre veien.

Å gi og å få

Når barnet blir  blir enda eldre vil det erfare at å dele, eller det å gi, også vil føre til at barnet får tilbake. Så når barnet har valget å dele eller ikke dele, vil det kunne vurdere de negative og de positive konsekvensene av det ene eller det andre. Og da gir jo svaret seg selv mange ganger.

Til ettertanke

• Kan du huske noe fra hvordan du selv lærte å dele med deg?
• Er det noe i det du tenker kan være nyttig i forhold til ditt eget barn?
• Kan du huske hvordan du lærte andre sosiale ferdigheter?