Å fatte beslutninger

Små barn er i situasjonen. Ser de en vanndam, løper de bort og hopper i vannet. Som forelder vet en at det gjelder å være rask dersom en skal redde lakksko og hvite strømpebukser. Det samme gjelder dersom det tilspisser seg i sandkassa, som følge av en uoverensstemmelse over hvem som skal ha en bestemt leke.

Først etter at de har blitt skikkelig våte, eller sitter med sand i hår og øyne går det opp for dem at noe skjedde. Typisk kan de begynne å gråte. Det tar litt tid før de erfaringene de gjør seg får konsekvenser for de valgene de tar.

I sin enkle form er det å hoppe i dammen og det å kaste sand på hverandre valg.

Erfaringer fra situasjon og konsekvens

Dersom barnet har gjort seg en erfaring tidligere, kan en som forelder bruke det ved neste korsvei. «Ja, det er en vanndam.». «Husker du at du ble veldig våt forrige gang du hoppet i vannet og at vi måtte gå inn og skifte?» «Husker du at mamma sa du må ha på gummibukse og støvler når du skal hoppe i vannet?»

En forklarer situasjonen og konsekvensene med bakgrunn i det som skjedde forrige gang.

Demonstrere en god beslutning

Ved å leie barnet forbi viser en også hva som er en god beslutning i dette tilfellet. Det er bedre enn å nå gi barnet valg. Hoppe eller ikke hoppe. Vi har ingen garanti for at det tar beslutningen om ikke å hoppe, som vi kanskje ønsker. Og da blir det feil å prøve å stoppe barnet. Vi gav det jo et valg! Og det valgte! Ved å leie barnet forbi så gir vi oss en mulighet til å si hvor flink barnet var som ikke hoppet i vannet. På denne måten hjelper vi barnet med å få flere erfaringer i forhold til det å møte vanndammer.

Situasjoner med eldre barn

Eldre barn er i mer komplekse situasjoner. Til forskjell fra mindre barn, er de ofte flinkere til å forholde seg til situasjoner. De kan ha lettere for å forstå at en gitt situasjon inneholder valg, men trenge trening i å vurdere positive og negative konsekvenser av det ene eller det andre valget. Dette er noe av essensen i kritisk tenkning.

Oppsummert vil måten å jobbe med litt eldre barn kunne se slik ut:

1. Situasjon

Spørre barnet om hva som skjer. «Hva skjer her da?». Om mulig, hjelpe barnet med å hente frem erfaringer fra tilsvarende situasjoner de har stått i som handler om det å velge mellom flere alternativer.

Det går også an å spørre barnet om hva som skjedde forrige gang. En skal ikke spørre anklagende. «Dette har skjedd før? Du slo til hen i barnehagen / på skolen slik at hen begynte å gråte. Det var ikke lurt.», eller: «Husker du ikke hvor sint jeg ble forrige gang dette skjedde?!»  Det er erfaringen til barnet vi er opptatt av, og ikke hva det gjorde feil eller hvordan den voksne reagerte!

Med eldre barn kan en på mange måter gå frem på samme måte, men typisk vil da ofte situasjonene være mer kompliserte og involvere flere aspekter. Det kan handle om å bli med eller ikke bli med fremmende i en bil, eller ta imot noe fra fremmende eller dra på eller ikke dra på en fest hvor utprøving av rusmidler i kombinasjon med at alle i vennegjengen gjør det kan være tema.

2. Valg

Hvilke valg alternativer finnes. «Hva kan du gjøre?», «Kan du gjøre andre ting?» Det er ikke så lett å se flere alternativer. Barn trenger ofte hjelp til det. Dette er endel av treninga.

3. Konsekvenser

«Hva skjer dersom du gjør sånn eller slik?», «Hva skjer med de andre da?», «Hvordan blir det for deg og hvordan blir det for de andre?». Slike spørsmål kan en stille barnet, litt avhengig av hva barnet er i stand til å ta innover seg. Noen vil synes det er greit å svare på de første, men trenger en del hjelp til om det er andre ting som kan skje og hvordan det blir for andre.

Det er ofte vanskelig å undersøke hvilke konsekvenser som finnes, og derfor noe en trenger trening i. Som foreldre må vi være på vakt mot det at vi har bedre oversikt enn dem. Det er jo naturlig i og med at vi har levd lenger, og derfor har flere erfaringer med å velge. 

4. Beslutning

Det er strengt tatt opp til barnet å gjøre noe på den ene eller andre måten. Ofte velger barn det som er best for dem selv, men også det som er best for andre. Etter beslutningen er tatt, kan det noen ganger være lurt å spørre barnet om hvordan det syntes det ble. Dette er med på å bevisstgjøre de erfaringene barnet gjør seg, som er fint å ha med seg videre.

En annen side ved at man som forelder har rukket å gjøre seg flere erfaringer enn barnet, er at man sannsynligvis også har rukket å gjøre flere feil. Som foreldre må vi ikke glemme at også våre barn må få muligheten til å lære av sine feil.

Det bør sitte langt inne å overprøve en belsutning, i hvert fall så lenge den er innenfor rimelighetens grenser og risikovurdert med tanke på eventuelle skader. 

Til ettertanke

• Hvilke gode erfaringer har du i forhold til egne valg?
• Kan du huske en gang, kanskje flere, hvor du synes du var spesielt god til å vurdere konsekvenser av ulike valg?
• Er det noe i dette du kan bruke i forhold til egne barn?