Mari Rege poengterer ut fra et arbeidslivsperspektiv at sosial og emosjonell kompetanse blir stadig viktigere fordi jobbene som ikke krever det, blir stadig færre.

"For eksempel viser en ny studie fra Harvard-professor David Deming at det blir færre og færre jobber for mennesker som kun er gode i matematikk. Forklaringen er at de lett kan erstattes med datamaskiner. Mennesker som både er gode i matematikk og har sosial kompetanse, blir imidlertid stadig mer etterspurt. Det samme gjør mennesker som ikke er gode i matematikk, men som har god sosial kompetanse. "

De kompetansene som etterspørres er ifølge Rege:

• Tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver
• Appetitt på nye utfordringer
• Evne til å tilpasse seg og samarbeide med nye medarbeidere
• Evne til å være fleksibel
• Evne til å tenke kreativt om anvendelsen av egne kompetanser
• Evne til å ta initiativ for å skape seg nye muligheter

Mari Rege understreker at slik ferdigheter, eller kompetanser som hun betegner dem, kan læres. Dette skjer gjennom øving og trening. Det finnes både øvelser og aktiviteter som har vist seg å ha god effekt også på barns sosiale og emosjonelle utvikling.

Når barn utvikler sin sosiale og emosjonelle kompetanse, så utvikler de sine sosiale og emosjonelle ferdigheter. Da lærer de seg å omgås andre, kontrollere seg selv og å ta avgjørelser som er til det beste for seg selv og andre.

Å kunne vente på tur er en viktig ferdighet å ha når en er sammen med andre. Om en ikke klarer det, er sannsynligheten for at dagen hjemme, i barnehagen eller på skolen kan bli utfordrende. En vil kanskje få en del negative tilbakemeldinger fra de andre som: «Du sniker i køen!», eller bli irettesatt med et: «Det er ikke din tur nå!». Ingen liker slike tilbakemeldinger. Det betyr at avgjørelsen om å prøve å snike i køen, eller dytte ens søsken til side, ikke er så god. Hverken for en selv eller de andre.

Det samme gjelder å ikke høre ordentlig etter når noen forteller deg noe som de er opptatt av. Å gå, eller tydelig gi uttrykk for at en ikke er interessert i det som fortelles, gjør noe med den som forteller. Vedkommende blir usikker, og får ikke lyst til kanskje å ha noe med den andre å gjøre. Dette til tross for at det han fortalte egentlig var ganske uinteressant. Dessuten blir det vanskeligere å samarbeide i det daglige når noen ikke hører ordentlig etter når noe blir fortalt.

Det en kan se fra eksemplene over er at sosial og emosjonell kompetanse både handler om å omgås andre, men også om å kontrollere det en selv gjør i sammenhengen. Dette er den emosjonelle delen. En må kunne styre følelsene som gjør at en sniker i køen, eller kjedsomheten som melder seg når en må høre på noe uinteressant. Selvfølgelig trenger barn og unge å kunne mer enn dette, men dette er noen av de ferdighetene de trener på for eksempel gjennom undervisningsopplegget MITT VALG.