01

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

Alle valg vi tar får større eller mindre konsekvenser for oss selv. Det gjør de også for andre. Konsekvensene kan være positive, negative eller relativt nøytrale. Slik er det også for ungdommen vår.

Innledning

Det er viktig å øve seg i å tenke gjennom hva slags konsekvenser en avgjørelse kan føre til. Hovedfokus i dette kapitlet vil være på å lære seg er på det å ta avgjørelser, og ulike metoder og teknikker som kan være hjelpemidler. 

Å kunne tenke kritisk

Barn og unge står ovenfor en rekke situasjoner som krever at de tar avgjørelser. Det er ikke alltid at de valgene de tar er like heldige hverken for dem selv eller andre rundt dem. Derfor vil dette kapitlet ha fokus på ulike aspekter ved ulike avgjørelser, samt det å løse konflikter.

I dette kapitlet er vi ved noe av kjernen i Mitt Valg. Det er på mange måter slik at de valgene og avgjørelsene vi tar legger føringer for fremtiden vår. Det å kunne vurdere ulike alternativer opp mot hverandre, vil være med på å gi bedre forutsetninger senere.

Hva kan vi ha fokus på hjemme?

I det en skal ta opp noen av temaene hjemme, vil det være lurt å ta utgangspunkt i hva som er blitt tatt opp på skolen. Det er nok ikke alltid like enkelt å fortelle foreldrene på oppfordring hva en har holdt på med på skolen. Der vil nok mange ungdommer være nokså ulike. Hvilken måte en spør på kan også være avgjørende for responsen. Det klassiske "Hva har dere lært i dag, da?" er ikke alltid like forløsende. 

Den informasjonen en som forelder har om hvordan det jobbes med Mitt Valg på skolen, bør inneholde både hvilke kapitler man holder på med samt hvilke økter en har fokus på til hvilken tid på året. På den måten blir det enklere for foreldre å også ha "riktig" utgangspunkt. Den informasjonen en har skal ikke komme overraskende på ungdommen. Det er viktig at de i utgangspunktet vet at du vet hva de holder på med – altså arbeidet med Mitt Valg. 

Å ta utgangspunkt i det som skjer i hverdagen

Hverdagen består av mange store og små valgsituasjoner. Skal jeg gjøre lekser nå, eller skal jeg vente? I forlengelsen av dette kommer konsekvensene. Gjør jeg dem nå, vil jeg få mer tid til å gjøre andre ting. Venter jeg, vil jeg ha det hengende over meg, jeg kan komme til å glemme det eller jeg kan komme til å utsette det til en annen gang. Da begynner i så fall denne prosessen på nytt!

Eksemplet er kanskje ikke realistisk, men det å stille spørsmål som får frem konsekvener, er det viktige. Gjerne med en etterfølgende vurdering av konsekvensen. Positivt, negativt eller nøytralt. Det er nærliggende å ta utgangspunkt i vår situasjon, og gjerne knytte det opp til det som skjer her og nå. Om mulig i forkant. "Du må rydde rommet ditt. Når vil du gjøre det? Hva er fordelen / ulempen med å gjøre det nå mot det å vente til senere? Hvilke fordeler / ulemper for meg"? 

Andre temaer i kapitlet

Temaer som egne og andres grenser, hvilke konsekvenser valg kan få for helsen både fysisk og psykisk samt nedsettende seksualiserte kommentarer, vil også være aktuelle å vite noe mer om. 

Egne og andres grenser

Å hevde seg selv på en god måte innebærer blant annet å kunne si nei til noe man helst ikke bør / vil være med på. I denne økta får elevene trening i hvordan de kan si nei i ulike situasjoner. De blir også bevisstgjort sitt ansvar om å respektere andres grenser ved å lære om hva som ligger i begrepet «samtykke». Man vil nødig gjøre noe, eller presse andre, til å gjøre noe de dypest sett egentlig ikke vil. Det kan være ulike grunner til at noen gjør noe som bryter med egne grenser. Status, er en slik grunn. Noe kan gi økt, kanskje sårt trengt, status. 

Det er viktig å stadig tematisere at en ikke skal gjøre det en ikke vil bare fordi noen andre sier det er viktig. Faren er jo at det kan bli brukt mot en når du ber ungdommen om noe. Det betyr dog bare at de egentlig har forstått og kan bruke det til å erte deg! 

Hva påvirker helsen vår?

I denne økta er målet å bevisstgjøre ungdommen på forhold som kan påvirke helse forstått som livskvalitet. I bredeste forstand vil jo hvordan man selv opplever å ha det, være det styrende. De fleste ungdom opplever at de har det bra, men det behøver jo ikke å gjelde ditt barn. Det er mange forhold som er med på å påvirke hvordan vi har det. At man spiser sunt og mosjoner er selvfølgelig viktig, og noe de fleste er klar over. 

Sett fra et foreldreståsted, tenker vi det er noen forhold det vil være viktig å være oppmerksomme på. Dette handler om; hvordan man har det med venner, hvordan en trives på skolen, om en opplever et press på hvordan en bør se ut og om det er noe hjemme som påvirker situasjonen for ungdommen.

Det er mange som kan ha det vanskelig med venner. Venneproblemer kan være så mangt. Alt fra konflikter til at man ikke har noen nære. Det finnes eksempler på ungdom som ikke får seg nære venner før de går på vgs. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at de ikke har noen i det daglige å gå sammen med eller snakke med. Usikkerhet på dette området er det viktig å ta opp med skolen. Et skolemiljø som er tuftet på inkludering, og at man har metoder for å jobbe mot ekskludering er i dag lovpålagt for skolen. Slikt arbeid vil være med på å motvirke at en ikke ungdommen ikke trives på skolen. Alle tegn og signaler ungdommen gir på mistrivsel, bør komme skolen for øre. 

Hvordan vi har det hjemme som familie påvirker også ungdommen. Lever vi i en situasjon med sykdom, eller er vi i en pågående skilsmisseprosess? Det vil påvirke stemning og dermed også trivsel. Sett fra ungdommens side kan slike situasjoner gjøre det vanskelig å følge opp skolen slik de kanskje vanligvis gjør. Skolen kan ha merket at ungdommen har endret seg, men kan ikke alltid vite hva som forårsaker endringen.

For å unngå at de finner en forklaring som tar utgangspunkt i ungdommen selv, vil det være fornuftig å si noe om det som skjer til skolen. På den måten kan ungdommen både få større forståelse og hjelp og støtte. Det er ikke enkelt for ungdom å praktisere "læring i motbakke". Selvfølgelig trenger man ikke som forelder å fortelle alt, men bare nok til at skolen skal kunne sette inne nødvendige støtte- og hjelpetiltak.

Nedsettende seksualiserte kommentarer

De ordene og betegnelsene som brukes kan være massive. Hore, slut, fitte, homo og fuckboy! Kanskje har du hørt dem i bruk allerede?

Vi vet at det ikke er uvanlig med denne nedsettende og seksualiserte måten å snakke til hverandre på i norske skolegårder, klasserom og på sosiale medier. I denne undervisningsøkta bevisstgjøres elevene på hvordan denne ordbruken kan virke sårende på andre og virke negativt inn på skolemiljøet.

Til ettertanke

  • Hva tenker du om din egen evne til å anskueliggjøre konsekvenser av valg?
  • Er det noe du tenker det er spesielt viktig å få formidlet til ungdommen?
  • Er det noe om hjemmesituasjonen du tenker det kan være aktuelt å formidle til skolen?