Utvikling er noe som skjer hele tiden og i et samspill med omgivelsene. Derfor er det naturlig at dette temaet vies plass i skolen. Selv om utviklingen skjer i et samspill, vil det å fokusere de personlige forutsetningen være av betydning. Utviklingen skjer tross alt i det enkelte individet.

Hva kan vi ha fokus på hjemme?

I det en skal ta opp noen av temaene hjemme, vil det være lurt å ta utgangspunkt i hva som er blitt tatt opp på skolen. Det er nok ikke alltid like enkelt å fortelle foreldrene på oppfordring hva en har holdt på med på skolen. Hvilken måte en spør på kan også være avgjørende for responsen. Det klassiske "Hva har dere lært i dag, da?", er ikke alltid like forløsende. 

Den informasjonen en som forelder har om hvordan det jobbes med Mitt Valg på skolen bør inneholde både hvilke kapitler man holder på med samt hvilke økter en har fokus på til hvilken tid på året. På den måten blir det enklere for foreldre å også ta "riktig" utgangspunkt. Den informasjonen en har skal ikke komme overraskende på ungdommen. Det er viktig at de i utgangspunktet vet at du vet hva de holder på med. 

Selvfølelse og selvtillit

Foreldre er viktige i det å styrke både selvfølelse og selvtillit. I dette ligger også det å sammen med ungdommen håndtere både frustrasjon, skuffelser og sinne. Det er en del av det å være foreldre. Til tross for det, vil det også være betydningsfullt for ungdommen å gradvis stimuleres i retning av å kunne takle det selv. Dette betyr på ingen måte at foreldrene skal forlate "kontrolltårnet" og la ungdommen bruke sine vinger på egen hånd, men heller at man skal hjelpe dem til selv å innta "kontrolltårnet"; gjøre lettingen og landingen selv.

Hva det vil si i praksis vil variere med den enkelte. 

Helt typisk har de fleste i møtet med noe som gir stress eller oppleves som press, for eksempel det å skulle prestere foran resten av klassen, levere inn noe til fastsatt tid, en nært forestående eksamen etc., mobilisere følelser og tanker. Det er ikke alltid at tankene våre gjør det lettere for oss. Tenker vi at det ikke kommer til å gå bra, at vi kommer til å dumme oss ut og så videre, vil det påvirke oss på måter som gjør at vi ikke yter vårt beste.

Det å møte slike frustrasjoner med et "du kan heller bli hjemme" er ikke en måte å gi ungdommen erfaringer i det å håndtere. Det kan være bedre å forsøke å spørre om det også finnes andre måter å se det hele på, og om det er noe de kan gjøre for at det skal gå bedre enn det de tenker seg. Andre tilnærminger er å se på om du eller noen andre kan hjelpe dem, men utgangspunktet er at de skal prøve selv. 

Å lykkes selv med hjelp og støtte gir god mestring og økt selvfølelse. Dette er viktig å ha med seg videre, for stresset og presset vil være der også senere. Det er viktig for oss alle å få gode erfaringer med å håndtere og å kontrollere seg selv i slike situasjoner og sammenhenger. Det kan jo også være at du som forelder har noen gode erfaringer på hva som kan være smart. 

I undervisningsøkta om personlige mål  får elevene øve seg på å sette seg personlige mål. Å nå et mål krever innsats, fokus og hardt arbeid, og det kan vi forberede elevene på. Finnes det noe dere også har som felles mål, og som på tilsvarende vis krever slik innsats? 

Til ettertanke

• Hvor god er du i "kontrolltårnet"?
• Hva tror du barna dine vil si om din måte å være på i "kontrolltårnet"?
• Hva tenker du at du kan lære barna dine om stresshåndtering?
• Hva med håndtering av frustrasjon og skuffelser?