Innledning

Som beskrevet i første del i innledningen, vil disse øktene være en del av de "Syv psykiske helserettighetene". Psykisk helserettighet #1 handler om identitet og selvrespekt - følelsen av at du er noen og at du er noe verdt (Holte, 2020).

Vår identitet er noe som blir til gjennom barndom og ungdom. Gradvis fremstår vi med noe som gjør at vi skiller oss fra andre. Derfor må spesielt barn og unge få muligheten til å utvikle begge deler. Selv om målet er at de får en følelse av å bli respektert og verdsatt for den de er, så er dette også noe som må kjennetegne utviklingsløpet. De må oppleve å bli verdsatt og respektert for den de er. På den måten signaliserer vi at de er bra som de er.  

Under punktet om "psykisk helse som virker" vs "svikter" vil dere finne setninger som kan være enklere for barn å forstå enn ordene som vi bruker til dere voksne. Så når du skal forklare feks "Identitet og selvrespekt" for små barn, så kan de ordene enten erstatte eller brukes som forklaring. 

Indentitet og selvrespekt

Det som gjør meg forskjellig fra andre er det som er meg, og som gjør meg spesiell. Dette er et viktig punkt å fremme hos barn og unge som er opptatt av å være som alle andre. Men hvem er man egentlig selv? Hva er man opptatt av? Hvilke grenser har man for hva en vil være med på / ikke være med på?

Det kan være skolen eller vennegjengen som gir oss identitet. Det kan være de vi føler oss som en del av og identifiserer oss med. Hjemme kan det være familien eller andre i tilknyttet familien. Oppover i ungdomstiden er det mange som tester ut både grenser og identitet ved for eksempel å prøve ut både ulike klesstiler og hårfrisyrer og ulike miljøer. Man tester også ut hva man mener gjennom media og diskusjoner med andre. 

Man kan hente identitet fra nesten hvor som helst. Kan feks identifisere seg med alle på skolen som har grønt hår, de som liker hunder eller som spiller i korps.

Psykiske helsa virker vs svikter

Arne Holte snakker om både det å oppleve at den psykiske helsa virker og ikke virker. Dette uttrykkes som et setningspar. Disse setningene kan være enklerere for barn og unge å snakke rundt. Vi har valgt å formulere det som virker, og det som virker som to motsatser:

• Jeg vet hvem jeg er, ikke fantastisk, men god nok
• Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd

Det kan kanskje være vanskelig å også her si noe det første, men kanskje det blir lettere dersom du sier noe først. Gjerne noe konkret knyttet til det å være fantastisk ... i dine øyne! Den andre setningen har vel ganske mange kjent på i perioder.

Hva kan dere gjøre hjemme?

Dere vil under hver økt finne tips og forslag til hva dere kan gjøre eller snakke om hjemme samtidig som barna jobber med dette temaet på skolen. Mange synes det er lettere å snakke sammen når man gjør noe, for eksempel lager mat sammen, går tur eller kjører bil. Da slipper man å se hverandre rett i øynene og samtalen kan gå lettere. Når man gjør noe sammen, er man både fysisk sammen og skaper et godt bånd, samtidig som man kan ha gode samtaler og bli bedre kjent med hverandre. 

• På hvilken måte er medlemmene i deres familie like og ulike?
  
  • Det som er likt er med å bygge fellesskap, og det som er ulikt er med på å bygge hva som er spesielt for den enkelte.
• Klarer dere å finne fem ting som er likt hos dere, og to-tre ting som bare gjelder en?

Til ettertanke

• Hvordan vet man at man er verdt noe?
• Måler man sin egen verdi gjennom andre? Eller hvordan gjør man det?
• Hvordan er det du som voksen måler din egenverdi?
• Når og hvordan vet man hvem man er? Er det noe spesielt man gjør?
• Hvordan snakker dere hjemme om dette med å være seg selv?
• Hva vil det si å være seg selv?
• Hva ville du sagt om barnet ditt kom hjem med grønt hår etter å ha vært hos vennen sin og farget det uten å spørre om tillatelse?
• Hva trigger det i deg når barnet ditt utvikler seg annerledes enn du kanskje hadde tenkt?