Betydningen av god psykisk helse

Helse kan sies å være vår evne til både å tilpasse oss og til å kontrollere / regulere oss selv. Det er lett å forestille seg hvordan ulike utfordringer med helsen kan påvirke denne evnen til å tilpasse seg og til å kontrollere seg selv.

På den andre siden vil også det å ha masse positiv energi og overskudd gjøre det samme. Vi tar det meste på strak arm! På tilsvarende vis er det ikke om en er sliten og har lite overskudd.

Vi makter kanskje ikke å tilpasse oss alt det som forventes av oss hverken på hjemmebane eller jobb og har heller ikke så lett for å kontrollere sinne og frustrasjon når vi opplever å bli mast på eller bedt om å levere noe innen en altfor snever frist.

Psykiske helserettigheter

I MITT VALG ønsker vi å ha fokus på det som stimulerer evnen til både å tilpasse seg og å kontrollere seg selv. Derfor har vi valgt å ta utgangspunkt i syv psykiske helserettighetene slik Arne Holthe, forhenværende assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet, presenterer dem. Nå er ikke dette rettigheter i juridisk forstand, men hvilke rettigheter vår psykiske helse bør ha for å kunne virke optimalt.

Satt ut i livet er dette sentrale elementer i en god psykisk helse.

Å ha det bra og å ikke ha det bra

Til tross for vårt fokus må det ikke stikkes under stol at det er mange barn og unge som også opplever vanskeligheter. Mange har det ikke bra. Dette bekreftes også av forskningen. Selv om de fleste sier at de har det bra på skolen og er fornøyd med familien sin og har venner, så er det også en del som ikke har det så bra.

Noen er ensomme, sliter med å finne seg til retten og opplever trakassering og / eller mobbing. Andre igjen har det ikke så bra fordi de har få eller ingen venner. Utfordringen for mange er at flere av de områdene som de syv psykiske rettighetene har fokus på, nettopp er de samme mange har utfordringer innenfor.

Vi skal gå litt nærmer inn på de syv psykiske rettighetene senere i kapitlet, nå følger en oversikt bare for å illustrere utfordringen mange barn og unge står i.

Hvordan har vi det?

Humørendringer eller endringene i væremåte kan være en indikasjon på at noe er vanskelig. At det svinger, er heller ikke uvanlig. Det kan mange kjenne seg igjen i.

Foreldre er de som kjenner barna sine best. Det er ikke alltid man kan vite hva de går og tenker på, men at det er noe som plager dem, det kan ofte foreldre vite. Man kjenner til reaksjonsmåter og måter å være på.

Det er som oftest foreldrene som møter disse tegnene og signalene som kan tyde på at de ikke har det bra. En vanskelig dag på skolen med dårlig tilbakemeldinger på innlevert arbeid kan gi tanker om at en ikke får noe til, eller ikke duger til noe. Å ikke bli invitert med på fest eller bursdag kan også gi negative tanke om at en ikke er noe verdt. For ikke å snakke om de idealene som fremheves i sosiale medier på den perfekte kropp eller utseende. Det er ikke så vanskelig å få tanker om at en ikke er god nok.

I en familie må det være rom for å fortelle hvordan en har det. Det er ikke alltid en kan regne med at barn og unge gjør det uoppfordret. Det beste er å lage en tradisjon på at en gir litt. Foreldrene bør starte, og en bør begynne så tidlig som mulig. 

I vår familie deler vi!

Det som formidles er at det er vanlig å snakke om ting i vår familie, og at vi klarer å forholde oss til det de andre forteller, og at deres tanker, følelser og opplevelser er noe vi klarer å ta imot. Da vil det å fortelle hvordan en har det oppleves som trygt.

En slik tradisjon vil kunne være med på å gjøre det lettere for barna å selv ta initiativ til å ta opp det som er vanskelig. Vi vet at barn og unge kan gå med mange tanker som de synes det er vanskelig. En del av utviklingen er jo å finne ut både hva og hvem jeg er, hvem er jeg en del av, hva kjenner jeg meg som.

Noen slike tanker kan gå i retning av legning, andre i retning av om de er født i feil kropp. Andre kan dreie seg opplevelser med mobbing eller trakassering. Barn og unge som går med slike tanker, erfaringer eller opplevelser er sårbare og vil trenge både anerkjennelse og støtte. Som en far sa det en gang «Det er da de trenger oss mest».  

Til ettertanke

• Har du selv erfaringer med noen av utfordringene?
• Hvordan er du selv til å dele hvordan du har det?
• Hvordan vil du si at dine barn er på å dele?