Tilhørighet og tilknytning

Følelse av tilhørighet er et grunnleggende behov, og avgjørende for at vi overlever. I denne sammenheng kalles tilhørighet ofte for tilknytning. Følelsen av at en hører til noen, at en hører hjemme et sted, er en av de viktigste faktorene for å utvikle en god psykisk helse. Tilhørighet gjør individet mindre utsatt for stress over tid og også angst.  

Å føle tilhørighet vil si å kjenne at man hører til et sted, at man har et sted det er godt å komme til, et sted man kjenner igjen. Noen snakker om fortøyning i denne sammenheng. Det kan være der en bor, på skolen, i idrettshallen eller et annet sted hvor en er trygg.

Mange kan oppleve å føle tilhørighet til kjæledyret sitt, enten det er en hund, katt, hest eller amfibie. Kjæledyret kan for mange være den beste og eneste vennen.

Tilhørighet fra en blir født

Følelsen av tilhørighet starter fra fødselen av, allerede når navlestrengen klippes av fra mor. Navlestrengen skal erstattes med et usynlig bånd til de som står barnet nærmest.

Disse personene skal ikke bare gi barnet mat, men også dekke de psykologiske behovene som barnet trenger. Det kan mamma, pappa, andre omsorgspersoner, andre slektninger, og etter hvert også venner. 

Film om tilhørighet

Her er filmen hvor Arne Holte snakker om hva "Tilhørighet" kan være. Den kan fungere som inspirasjon for foreldre i samtaler med barnet. Under ligger en ordliste med ord som kan være vanskelig for barn å forstå, som dere gjerne må snakke om for å utvide språket.

Psykiske helsa virker vs svikter

 Arne Holte snakker om hvordan man kan oppleve hvordan den psykiske helsa virker vs når det svikter. Dette er setninger som kan være enklerere for elevene å snakke om. 

• Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme
• Jeg hører ikke hjemme noe sted

Hva kan dere gjøre hjemme?

Dere vil under hver økt finne tips og forslag til hva dere kan gjøre eller snakke om hjemme samtidig som barna jobber med dette temaet på skolen. Mange synes det er lettere å snakke sammen når man gjør noe, for eksempel lager mat sammen, går tur eller kjører bil. Da slipper man å se hverandre rett i øynene, og samtalen kan gå lettere. Når man gjør noe sammen så er man både fysisk sammen og skaper et godt bånd, samtidig som man kan ha gode samtaler og bli bedre kjent med hverandre. 

Det er viktig å merke seg at det kjenne på en manglende tilhørighet, er noe mange unge kan gjøre. Dette bør også avspeile måten man tar opp et slikt tema på. Vi vil jo nødig støte dem eller gjøre noe vondt verre for dem. Å ikke høre hjemme kan jo også handle om utenforskap, at en er født i feil kropp eller at en rett og slett er i prosess med å undersøke egen legning. 

Det å forsøke å få fatt i hvordan det var å gjøre økta i klassen kan være en fin måte å nærme seg tematikken. I mange tilfeller kan det dessuten være tilstrekkelig. 

Om det er naturlig, kan en prøve å få til en samtale om:

• Hva som skaper tilhørighet, og hva som kan være med på å begrense noens muligheter til å oppleve det?
• Hva skal til for å gjenvinne tilhørighet?
• Hva kan en selv gjøre i forhold til andre og hva vil en at andre skal gjøre mot en selv?

Til ettertanke

• Hvor føler du at din tilhørighet er?
• Har du tilhørighet til flere steder eller grupper?
• Hva gjør at du føler tilhørighet til et sted?
• Hva tenker du om din tilhørighet til din arbeidsplass?
• Hva kan du gjøre for å forebygge at noen føler seg utenfor i kollegiet?